Vurdering av sentrumsplanen i Oppdal

28.08.14

Odd S. Midtskog

Rådgiver i sentrumsutvikling

 

Innledning

Denne vurderingen er gjort på oppdrag fra Oppdal Næringsforening, Gruppe handel.
Hvilke områder som skulle behandles i dokumentet er drøftet med næringsforeningen på forhånd,
men til grunn for vurderinger, betraktninger, konklusjoner og anbefalinger ligger kun mine egne
oppfatninger. Disse hviler på et nøytralt grunnlag, basert på min faglige bakgrunn og 26 års erfaring
med sentrumsutvikling på heltid.
Trondheim, 28.09.14

Hva er et sentrum

Sentrum er stedet hvor vi møtes. Det er likevel viktig å være klar over at vi ikke nødvendigvis drar til
sentrum for å møtes. Først og fremst bruker vi sentrum p.ga. tilbudet som finnes der. Uten en
konsentrert samling av virksomheter som dekker publikums behov, vil det være vanskelig å definere
et sentrum.
Mange oppholder seg i sentrum uten at de behøver å ha noe gjøremål der, men disse kommer fordi
andre har noe der å gjøre. Hvis ikke mange nok har gjøremål i sentrum, uteblir også menneskene
som trekkes dit av sosiologiske årsaker.
En av verdens fremste forskere på området, den amerikanske sosiologen William Whyte, kaller
sentrumsbesøkende uten spesifikke gjøremål «schnutzers» (et uttrykk fra jiddisk som betyr
betrakter/observatør), og beskriver slike som helt nødvendige for å skape miljø i sentrum. Samtidig
viser han hvor sårbart dette miljøet er når tilbudet blir spredt, og noen velger å utføre sine gjøremål
andre steder. Antallet «schnutzers» reduseres da svært fort, og miljøet forvitrer. Dette ser vi i dag
tydelige eksempler på, bl.a. ved at eksterne kjøpesentra har blitt arena for denne gruppen. For å
skape og utvikle et vitalt sentrum, er derfor det viktigste tiltaket å legge til rette for publikumsrettet
virksomhet der.
Publikumsrettet virksomhet kan være mye. Kultur og underholdning blir ofte fremhevet som viktig.
Andre fritidstilbud som f.eks. idrettsaktiviteter og trening kan være av betydning, i likhet med
kulturelle arrangement, møtevirksomhet etc. Gjennom alle tider og i alle kulturer har likevel
markedsplassen vært det bærende elementet for at et sentrum har vokst fram. Dette er sentrums
desidert viktigste rolle. Rollen som markedsplass og hovedområde for handel er også grunnlaget for
at kultur og andre aktiviteter legges til sentrum.

Miljø i sentrum

Som regel legges det for stor vekt på grønne verdier når et godt sentrumsmiljø planlegges. I
utgangspunktet er det ikke negativt med trær og plener, men slike elementer kan bli negative når de
begrenser muligheten til å fortette publikumsgenererende virksomheter. Grønne elementer i
sentrum kan bedre det estetiske inntrykket, men trekker ikke publikum. Det er kanskje forståelig når
de absolutt fleste her i landet har kortere vei til natur, turstier og villmark enn til sitt sentrum. Da skal
det litt til før trær blir et trekkplaster i sentrum.
Miljø i sentrum handler i praksis bare om en faktor: Mennesker. De viktigste miljøskapende
elementene er slike som trekker mennesker. I sentrum kan ingen elementer i så måte konkurrere
med kommersielle tilbud. I et sentrum er handel et viktigere miljøskapende element enn alle andre
til sammen.
Utvikling av et konsentrert og attraktivt handelstilbud er derfor det viktigste og kanskje eneste
tiltaket som kan skape et vitalt og attraktivt sentrum. I denne sammenheng bør det også nevnes at

utvikling som gjør det interessant å etablere publikumsgenererende virksomhet utenfor
sentrumskjernen kan ødelegge en positiv sentrumsutvikling for mange 10-år dersom man gir etter for
slike ønsker. Bakgrunnen for slike initiativ dreier seg alltid om tilgjengelighet med bil/parkering.

Handelens betydning for Oppdal

Oppdal er i en særstilling blant norske kommuner når det gjelder handel. Kombinasjonen av stor
hyttekommune og trafikknutepunkt fører omsetningen i forhold til innbyggertallet opp på samme
nivå som storbyer og fylkenes regionsentra. Dette gjør handelen til den trolig mest verdiskapende
bransjen i Oppdal ved siden av landbruket, og dermed til en av de viktigste generatorene for lokal
kapital. Handelen har i tillegg det største utviklingspotensialet, siden markedet ikke er begrenset
hverken når det gjelder geografi eller volum.
Selv om alle har håp om en mer positiv utvikling innen turisme i Oppdal, er det i overskuelig framtid
vanskelig å se for seg at noen annen bransje kan nærme seg handel når det gjelder
utviklingspotensial. Samfunnsøkonomisk vil det derfor være av stor betydning at det legges best
mulig til rette for handel, ikke minst for nyetableringer. Det er imidlertid svært viktig at utvikling,
etablering og konkurranse skjer i sentrumskjernen, noe som stiller store krav til politikere og
planleggere. Ikke minst når det gjelder innsikt i og forståelse av de markedsmekanismene som i
praksis styrer utviklingen.

Gågaten

I prinsippet finnes det bare én god grunn til å etablere en gågate, spesielt hvis man vil at den skal
fungere: Området er så fullt av folk at det ikke er plass til biler lenger. I Norge ligger alltid andre
årsaker til grunn, derfor finnes det knapt gågater som fungerer her i landet. Det er ikke mulig å vedta at
publikum skal bruke en gågate, og det er derfor nødvendig å se på hvilke elementer som har betydning
for at den skal fungere. En gågate som brukes aktivt kan være en publikumsmagnet for sentrum, mens en gågate
med få eller ingen mennesker kan virke helt motsatt. Et slikt bilde forteller med all mulig tydelighet at her er det
ikke attraktivt å være, og publikum prioriterer andre aktiviteter enn å bruke sentrum.
Gjennom studier av gågater i Norge, andre europeiske land og USA, har jeg funnet de viktigste
kriteriene for en fungerende gågate.

Gågatens areal

Det er nødvendig å begrense arealet i en gågate. Med litt forbehold kan man si at en gågate aldri kan
bli for smal. Også lengden har betydning, den bør begrenses på samme måte. Årsaken er at en
gågate hver dag bør fylles av mennesker så fort som mulig. Jo større arealet er, dess lenger tid tar
dette. En bred gågate har det pussige syndromet at publikum foretrekker å gå langs fasadene, og
unngår rommet ute i gaten. En slik gågate er svært vanskelig å «starte». I en smal gågate kan
forholdsvis få mennesker gi inntrykk av miljø, og raskt påvirke tilstrømmingen. Lengden virker på
samme måte; det skal mye publikum til før et attraktivt miljø oppstår.

Oppdals gågate bør kortes ned

Slik gågaten er tegnet i plankartet, er den sannsynligvis for bred til å oppnå den nødvendige
intimiteten. Mange sentra har plantet trær og satt opp installasjoner etc. for å fylle opp i tomme
gågater. Det fungerer dårlig, fordi de skjuler menneskene i gaten. Det miljøet folk oppsøker i en
gågate består i all hovedsak av mennesker og det kommersielle tilbudet, ikke estetiske elementer.
Et godt element i i gågaten er brutte siktlinjer. Gaten er alt for lang, men det er en fordel at man ikke
kan se hele dens lengde. Det demper det negative inntrykket av et stort og øde område.
Jeg vil sterkt anbefale at gågaten avsluttes ved riksvei 70. Det er en måte å begrense arealet på,
samtidig som det av trafikale årsaker aldri er klokt å la en gågate krysse en trafikkert vei. Særlig ikke
en riksvei med så mye trafikk som RV 70. Tydelig skilting som kunngjør at gågaten ender, vil være et
godt trafikksikkerhetstiltak. Det finnes også andre momenter som taler for denne begrensningen.
Disse berøres i punkter nedenfor. Norge har mange mislykkede gågater. Eksempelet er fra Skien

Gågatens innhold

Et like viktig kriterium som arealet er innholdet i en gågate. På begge sider må en gågate ha tett med
publikumsgenererende virksomhet. Det vil i praksis si butikker. Serveringssteder kan være bra, men
ikke for mange. Slike virksomheter er for statiske. Den nødvendige dynamikken (folk som beveger
seg) skapes i mye større grad av handel. Virksomhetenes fasader bør være så korte som mulig. Jo
flere inngangsdører man passerer på et gitt antall meter, dess bedre. Butikkmiks og kvalitet på
butikkene er viktig. Struktur, det vil si hva som ligger hvor har også betydning. Det er verd å merke
seg at slike forhold ikke kan reguleres. Planer og resultater kan kun skapes av utleierne, siden det er
disse som bestemmer hvem som skal få leie lokaler. Det er derfor grunn til å initiere et utstrakt

gårdeiersamarbeid, slik at man både kan sikre de riktige leietakerne og plassere dem på riktig sted.

«Vakuum» i form av åpne rom i bygningsrekken er skadelig for en gågate, selv om rommet
utnyttes til beplanting, benker etc. Noen virksomheter bør for all del unngås i en
gågate, selv om de ønsker å være der for å oppnå eksponering. Eksempler på slike er
bank, eiendomsmeglere og kontorer. I den grad det er mulig, bør slike i det minste ikke
befinne seg på bakkeplan.

 

Innholdet i Oppdals gågate

Vestsiden inneholder allerede en del virksomheter som passer godt inn. Eiendomsbesitterene bør
imidlertid involveres med tanke på strukturering og fortetting for å oppnå optimal funksjonalitet. Ny
bygningsmasse på østsiden av gateløpet er en stor utfordring. Det er neppe mulig å fylle opp lokalene
i denne bygningsrekken med det første, så selv om det haster å få bygningene på plass vil de ikke bli
bygd før det finnes leietakere. Her bør det derfor tenkes taktikk og strategi. Jeg vil anbefale at man
unngår å bruke begrepet gågate før tiden er moden, for ikke å risikere at renommeet ødelegges før
det er oppnådd. Selv om jeg forstår at det her er snakk om en miljøgate (shared space), vil dette
være viktig. Ordbruken kan skape forventninger som ikke oppfylles.
De innlysende problemene med å fylle opp ny bygningsmasse med attraktive virksomheter er også et
moment som taler for å avslutte gågaten ved RV70
Siden denne gaten er en ny konstruksjon, har man den unike muligheten å tilpasse bygningsmassen
til formålet. Det kan handle om begrensning av fasadelengder, planløsninger som åpner for dype
lokaler, logistikkløsninger med varemottak fra baksiden og praktiske mottaks-/lagerløsninger i
samarbeid mellom flere.
Eiendomsmeglere er negativt for en gågate

Attraksjoner i endene av gågaten

En gågate har mye større muligheter dersom det finnes en attraksjon i hver ende. Uten slike
elementer har gaten en tendens til å «visne» fra endene. Årsaken er at det må finnes grunner til å
bevege seg ut mot endene av gaten, og disse attraksjonene eller årsakene bør være sterkere enn de
som finnes lenger inne i gaten. Dette har med tendenser i generell atferd å gjøre. Dette bør ikke bli et
problem i Oppdal. Det ligger an til parkering i begge ender, slik at det blir naturlig både å ankomme
og forlate gaten gjennom endene. Mot nord utgjør særlig Domus en sterk attraksjon. Situasjonen kan
forbedres ytterligere med en tydeligere attraksjon i sør.

Gågatens retning

Tilnærmet nord/sør – eller nordøst/sørvest – er en ideell retning for en gågate, særlig i vår del av
landet. Da vil bygningsmassen skjerme mot fremherskende vindretning med dårlig vær, i tillegg til at
sol og lys slipper ned i gaten på den tiden den brukes mest. I Oppdal er retningen ideell.

Miljø

Det er nevnt tidligere, men kan ikke understrekes nok. Miljøet i et sentrum og
spesielt i en gågate skapes av mennesker som befinner seg der. De viktigste
miljøfaktorene i en slik sammenheng er ord som vanligvis er negativt ladet: Støy,
trengsel og kaos. Dynamikk er mye viktigere enn estetikk i en gågate.
Beplantninger o.l. gjør ikke skade hvis de ikke blir for dominerende, men de har
liten og ingen innvirkning på tilstrømningen. Den viktigste faktoren for
å skape miljø, er og blir det kommersielle tilbudet i gaten.

Strøget i København er Nordens beste gågate, og har et
fantastisk miljø. Uten et eneste gresstrå.

Parkering

I alle byer har det i mange år vært et mål å redusere bilbruken, og et av midlene har vært å
innskrenke parkeringsmulighetene. Det har ikke fungert godt for sentrum. I Oppdal vil en slik politikk
fungere enda dårligere. Parkering og tilgjengelighet med bil vil i overskuelig framtid være den
viktigste faktoren i utviklingen av Oppdal sentrum. Det er fem hovedårsaker til dette:
 Folk bor spredt
 Hytter og fritidsboliger ligger i periferien eller utenfor gangavstand
 Det finnes ikke et akseptabelt kollektivtilbud
 Det ligger et stort marked i gjennomgangstrafikken på E6 og RV70
 De fleste turistene kommer med bil
En annen faktor må også tillegges stor betydning. Det viser seg at parkeringstilbudet er den faktoren
som betyr mest når handelsvirksomheter vurderer etablering. Dette kommer tydelig fram i en
landsomfattende undersøkelse jeg selv sto bak for en tid tilbake. Årsaken er ikke bare tilgjengelighet i
dagens situasjon, men også at en aktiv parkeringspolitikk begrenser muligheten for at det kan
komme handelsetableringer utenfor sentrum. Det betyr at en etablering i sentrum medfører mindre
økonomisk risiko.

Parkeringsområdenes beliggenhet

En evig diskusjon er hvor langt man er villig til å gå fra der man parkerer til dit man skal. Generelt kan
man si at det er avhengig av stedets størrelse, fordi akseptabel gangavstand øker med sentrums
størrelse. Oppdal har ikke noe stort sentrum, og akseptabel gangavstand er derfor ganske kort. Så
spredt som tilbudene ligger i dag, medfører det bl.a. at man tar bilen med hvis man skal forflytte seg
fra Domus til Sagtunet. Det ville aldri ha skjedd på en tilsvarende avstand i Trondheim. Både for å
unngå unødig biltrafikk, og for å skape et godt nok P-tilbud er det viktig å etablere så mye sentral
parkering som mulig i sentrum.
Den største omsetningen i Oppdal sentrum er knyttet til dagligvarer. Volum og vekt på det som
handles, samt at det er behov for å trille handlekurv til bilen, øker behovet for sentral parkering
knyttet til slike butikker.
Handel knyttet til gjennomgangstrafikk er gjerne impulsbasert og knyttet til spontane stopp. Dette
stiller også store krav til sentral parkering. Det betyr også mye at man fra bil i fart på riks- og
europavei kan se at P-mulighetene ligger i umiddelbar nærhet til handletilbudet.
En mangel ved sentrumsplanen er fraværet av en overordnet, langsiktig strategi for parkering.
Samtidig som det er av stor betydning hvor P-plasser etableres, er det også viktig at de ikke hemmer
utbygging. I den grad det er mulig, bør P-arealene ligge rundt handelssentrum og ikke som store
områder midt inne i det. Det vil være viktigere å fortette bygningsmassen med handelslokaler enn å
bygge nytt utenfor, siden dette vil føre til sentrumsspredning og enda større behov for parkering.

Dette kan være eksempel på en mulig parkeringsstrategi, eller del av en slik.

Tilgjengelighet og oversikt

En ulempe i Oppdal sentrum er at de fleste P-plasser er private. En følge av dette er
forskjellig organisering og design. Det virker fort rotete, og det kan være vanskelig for
ukjente å skaffe seg oversikt. Et annet uheldig trekk er at de som har små P-areal reserverer
plassene for egne kunder, og truer gjennom skilting med borttauing/gebyr. Et mer
ensartet P-tilbud som i større grad er tilpasset kundene enn den enkelte butikkdriver kunne
for det første ha blitt mer brukervennlig, og kunne for det andre ha skapt et betydelig
mer ryddig og trivelig sentrum. Skilting og henvisning til parkeringsmuligheter er viktig,
særlig for ukjente når området de har valgt er fullparkert. Slike tanker ville være et aktuelt element i
den langsiktige parkeringsstrategien som er nevnt i forrige avsnitt.

Organisering

Så lenge sentrum ikke har en parkeringsordning, er organisering vanskelig. Det burde likevel være
mulig å enes om særlig ett prinsipp som er viktig for å få sentrumsparkering til å fungere. Det handler
om at det bør være større utskiftingshastighet på de mest sentrale plassene. Det betyr skilting med
begrenset parkeringstid for slike plasser. Tiltaket betyr at slike plasser blir brukt av flere biler, noe
som virker svært positivt på omsetningen i nærliggende butikker. Jeg har fått gjort undersøkelser
som viser at korttidsplasser med 30 minutters begrensning kan generere opptil 7 ganger så mye
omsetning som en langtidsplass. En annen innlysende effekt av dette, er økning i
parkeringskapasiteten i sentrale områder uten at det etableres nye plasser. En innvending kan være
behov for kontroll soParkering ved jernbanen

 

Parkering ved jernbanen

Ved jernbanen finnes et område i forbindelse med et pakkhus som ikke brukes, og jeg forstår at det
kan være aktuelt å utnytte dette til parkering. Dette er en mulighet som absolutt bør utnyttes hvis
det er mulig. Området ligger riktig nok på «feil» side av E6, og har en viss avstand til handelsområdet.
Fordelene er at det vil være lett synlig og tilgjengelig, samtidig som størrelsen vil bli gunstig for store
kjøretøy som busser, campingbiler etc. Det egner seg i tillegg godt for langtidsparkering og kanskje
parkering for ansatte i sentrumsområdet (se nedenfor). Effekten av dette vil være økt kapasitet i mer
sentrale områder. Spesiell skilting til området vil forsterke positive effekter.

Parkering på torget.

Behovet for torget som torg vil bli begrenset med den nye sentrumsplanen. Aktiviteter som i dag
finner sted der, bør legges til det nye gågateområdet for å skape vitalitet. Som tidligere anbefalt bør
gågaten avsluttes mot nord ved RV70, og det vil da ikke bli behov for ny bygningsmasse på dagens
torg, øst for Domus. Det er uansett mye viktigere at ny bygningsmasse kommer lenger sør, på
østsiden av gågaten der E6 går i dag. Som tidligere nevnt vil dette ta lang tid, og siden det bør
prioriteres før nybygg på torget er det i overskuelig framtid ikke behov for det siste. Jeg vil derfor
anbefale at hele torgområdet fortsatt benyttes til parkering, slik som i dag.
Flyttingen av E6 vil gjøre det mulig å utvide parkeringsområdet på torget østover, noe som vil bety
en viktig kapasitetsøkning og som også er noe jeg vil anbefale. På tross av at dette da blir et
dominerende P-område, medfører nettopp det et par andre fordeler jeg vil nevne:
 Det vil styrke gågaten ved at flere vil kunne ankomme via dette sentrale P-området ved
enden av gaten.
 Området får en størrelse og beliggenhet som gjør det til et sted for store begivenheter i mye
større grad enn i dag, noe det bør bli mer behov for i Oppdal. Fjerning av
parkeringsmuligheten for en dag eller to i slike sammenhenger vil bli akseptert av de fleste,
både publikum og oppsittere.

Parkering under store begivenheter

Selv med de parkeringsmulighetene som er planlagt og foreslått, har Oppdal sentrum et stort
parkeringsproblem i forbindelse med større arrangement og begivenheter. Fjell- og Fårikålfestivalen
er det beste eksempelet, og arrangement som Sykkel Enern kan fort bli like stort. Det bør også være
mulig å lage nye store begivenheter i bygda som er kjent for sin profesjonalitet på dette området. En
viktig forutsetning er at det gjøres noe med parkeringskapasiteten i slike sammenhenger, fordi den
ellers vil kunne begrense muligheten betraktelig. En stor ny og sentrumsnær parkeringskapasitet bør
bestå av ett område som gjør det enkelt å administrere parkeringen. Det bør være kommunens
ansvar å realisere en slik mulighet, men det kan bli så krevende at mange bør delta med både ideer
og andre bidrag. I forbindelse med sentrumsprosjekter jeg har arbeidet med har det ofte blitt brukt
folkemøter for å engasjere befolkningen. En idédugnad med formål å lage et P-tilbud som dette
kunne ha vært et aktuelt tema for et slikt møte.

Parkering for ansatte

Ansatte som parkerer er et stort problem for ethvert sentrum. Ansatte kommer først, og tar gjerne
de beste plassene som de okkuperer hele dagen. Særlig når det ikke er P-avgift eller tidsbegrensning.
Dette er plasser som bør forbeholdes kunder og besøkende. Jeg vil sterkt anbefale at både offentlige
instanser og næringsdrivende i sentrum blir enige om tiltak som fører til mer bruk av perifer
parkering for ansatte. Selv om kapasiteten sentralt er god når folk kommer på jobb, er det slikt
«misbruk» som begrenser kapasiteten mest når omsetningspotensialet er størst. Paradoksalt nok kan
dette faktisk true arbeidsplasser innen handel og service, noe arbeidsgiverne burde forklare sine
ansatte. Jeg anbefaler at særlig handelsnæringen tar tak i dette, og i fellesskap finner ordninger
som kan inspirere eller presse ansatte til ikke å benytte de sentrale P-plassene.

 

Forbindelse til området øst for jernbanen

I sentrumsplanen er det skissert en gangforbindelse til østsiden av jernbanen fra nordsiden av Skifer
Hotell. Jeg ser at denne forbindelsen kan ha stor betydning for gågaten, og anbefaler at den
ferdigstilles samtidig med denne.
Forbindelsen vil bety at man kan bevege seg mellom sentrum og fritidsområdet uten bil, noe som vil
ha betydning for buken av gågaten. Den vil også bety bilfri adgang til sentrum fra boligområdet øst
for jernbanen, med tilsvarende betydning for gågaten. Uten at jeg kjenner området, kan det kanskje
også bety muligheter for opparbeiding av parkering øst for jernbanen med kort gangavstand til sentrum og gågaten